Møte i Råd for personer med funksjonsnedsettelse den 06.03.2017

Forslag til vedtak:
Protokoll fra Funksjonshemmedes råds møte 30.01.2017 godkjennes slik den foreligger.

Votering:
Enstemmig vedtatt.

Råd/innspill fra Funksjonshemmedes råd som tillegg til rådmannens forslag til høringssvar fra Bærum kommune:

Til løft nr. 1

Bærum kommune støtter utvalgets anbefalinger om nødvendige endringer for å sikre utviklingshemmede rettslige handleevne, og for å sikre deres evne til selvbestemmelse. Personer med utviklingshemming er en meget sammensatt og sårbar gruppe. Det er viktig at dere interesser blir mer synlig og tydelige i samfunnet. I dag blir gruppen forbundet med andre som er under pleie og omsorg, og kan derfor lett bli identifisert med eldre og eldres behov dersom ikke bevisstheten om gruppens behov styrkes. Det er derfor viktig at arbeidet med gruppen ikke defineres som pleie og omsorg, men ligger under helse i kommunen.

Bærum kommune støtter at FN-konvensjonen blir tatt opp i norsk lov. Det er bra at det settes fokus på personer med nedsatt funksjonsevne deriblant personer med utviklingshemming.

Det foreligger lite dokumentasjon om hvordan vergemål utøves i praksis. God beslutningsstøtte i hverdagen er nødvendig. Enten det innføres en egen beslutningsstøtteordning eller vergene skal ha denne rollen, er det viktig med opplæring i menneskerettigheter til de som skal hjelpe personer med utviklingshemming.

Gratis rettshjelp for personer med utviklingshemming bør være behovsprøvd, men det bør ved vurderingen av om rettshjelp skal innvilges legges betydelig vekt på utviklingsnivået. Mange utviklingshemmende har ikke økonomi til å gjøre bruk av fri rettshjelp, jf. at inntektskravet lett blir overskredet. Det bør derfor enten gjøres noe med terskelen (inntakskravet) eller vurderes om dagens ordning med Særskilte rettshjelptiltak skal styrkes for denne gruppen.

Det anbefales at dagens vergeordning videreutvikles med sikte på å kunne ivareta denne gruppen på en bedre måte. Vergens rolle er å sikre at den enkeltes rettigheter blir i varetatt. Vergens rolle bør klargjøres til å sikre selvbestemmelse sammen med vergen, og mandat til vergen bør styrkes for å kunne bistå personen med utviklingshemming på en best mulig måte. Utgangspunktet må være at det kognitive utviklingsnivået og funksjonsnivået for øvrig må danne utgangspunkt for mandatet. Det må tas i betraktning at det kan ta år før man har fått en klar diagnose.

Fylkesmannen (som lokal vergemyndighet) bør styrkes når det gjelder å være en rådgiver til verger, og dermed bidra til økt rettsikkerhet for personer med utviklingshemming.

Til løft nr. 2

Mange elever vil trenge spesialpedagogisk kompetanse og må få tilgang til dette når slikt behov er til stede.

Barnets beste skal alltid vurderes og være utgangspunkt for valg av skoletilbud. Opplæringen skal være av lik kvalitet som for andre barn, dvs. at det som hovedregel skal undervises av lærere, og ikke assistenter. For å oppnå likeverdig tilbud for barn med nedsatt funksjonsevne må en unngå at ukvalifiserte assistenter underviser elever med nedsatt funksjonsevne på fast basis.

PPT’s innsats bør styrkes når det gjelder tilpasset læring, inkludert undervisning. Det bør stilles klare krav til hva som skal forventes av innsats fra tjenesten på dette området.

Psykisk utviklingshemmende trenger pedagogisk kompetanse i enda større grad enn andre. Det må utvikles standard læringsmål og læreplaner for elevene, som speiler planverket som gjelder for andre velfungerende elever. Det innføres systemer for kartlegging av utbytte.

Det må fastsettes forskrifter i plan- og bygningsloven om universell utforming av skolebygg slik at de kan ta imot barn med alle typer nedsatt funksjonsevne.

Læring skal ikke bare omfatte intellektuell læring, men også praktisk læring (som for eksempel å kle seg) og sosial atferd.

Til løft nr. 3

Bærum kommune mener at «arbeid for alle» må bety nettopp det, at alle – også utviklingshemmede - skal ha et arbeid. Arbeidsplasser hvor det også ytes god omsorg er bra og slik skal det være, men det skal like fullt være arbeid og ikke omsorg som er i fokus. Derfor er det også viktig at varig oppfølging ikke defineres som habilitering.

Det er viktig med god struktur på arbeidsplassen for at personer med utviklingshemming føler mestring og sosialt fellesskap. Arbeidet vil være enklere dersom de har fått god skolegang. Det er derfor viktig å ha arbeid som siktemål tidlig, og helst i privat næringsliv eller ordinære offentlige arbeidsplasser.

Det er viktig at det ikke blir slik at andre funksjonshemmede som skal ha tilrettelagt arbeidstiltak fortrenger utviklingshemmede.

Mer fleksible varige ordninger med lønnstilskudd for utviklingshemmede bør vurderes.

Til løft nr. 4.

Det bør også utarbeides en veileder for helseoppfølging av personer med utviklingshemming i de (øvrige) kommunale tjenestene. Det må ikke minst arbeides med sikte på god kompetanse i ernæring og kosthold, og hvordan endre atferd. Det bør også sette krav til jevnlig kartlegging for å avdekke eventuell «omsorgssvikt».

Kap. 11 Helse og omsorg viser at utviklingshemmede er «en høyrisikogruppe for å utvikle livvstilssykdommer». I kap. 15.1 slår utvalget fast «at personer med utviklingshemming som regel har få nære venner, utvikler livsstilssykdommer og har mer fritid enn andre, tilsier at fritidsaktiviteter kan være særlig viktig for utviklingshemmedes livskvalitet». Personer med utviklingshemming har generelt dårligere helse enn resten av befolkningen, både når det gjelder fysisk og psykisk helse. Utvalget peker på at flere nasjonale og internasjonale studier dokumenterer økt forekomst av overvekt og fedme hos personer med utviklingshemming. Likevel går utvalget ikke nærmere inn på dette. St.meld. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemming understreker behovet for et arbeid mot livsstil og levevaner hos utviklingshemmede: «Fysisk aktivitet og god ernæringsstatus er viktig for optimal vekst, utvikling og livskvalitet. Livsstil og levevaner påvirker helsesituasjonen til utviklingshemmede på samme måte som hos andre».

Bærum kommune mener departementet bør ha fokus også på dette området for å komme uheldig utvikling i møte. Alle kommuner bør ha en plan for kosthold og ernæring for alle grupper med nedsatt funksjonsevne som er i behov for hjelp på dette området og som mottar tjenester fra kommunen. Alle, som mottar kommunale tjenester bør vurderes individuelt for ernæringsmessig risiko, og ut fra det få en oppfølging de har behov for. I denne sammenheng nevnes at samlokaliserte boliger ikke har tilsynsordninger, men benytter avvikssystem. Det er viktig at dette fungerer.

Til løft nr. 5

Det er viktig å skille mellom det å bo og det å ha en dagaktivitet. Det gir en struktur på dagen ved det skiller privatliv og arbeidsliv. Videre gir det motivasjon for å stå opp når man har lyst til å jobbe. Dagaktivitet gir deltakelse på en sosial arena.

Selvbestemmelse og medvirkning er helt avgjørende for det å trives i eget hjem og et godt liv. Utviklingshemmedes deltakelse i planleggingen og flyttingen til egen bolig er derfor viktig.

Det bør utarbeides ny statlig planretningslinje som skal sikre oppfyllelsen av FN-konvensjonen i boligpolitikken. Kommunal arealplanlegging og – bruk må ta hensyn til at utviklingshemmede skal få bolig, i ordinære bomiljø, med muligheter for deltakelse i fritidsaktiviteter og lokalmiljø.

Når mange bor sammen er det fort gjort å tenke gruppe. Det er viktig å respektere beboernes integritet og verdighet i bysammenheng. Det er derfor grunnleggende at de ansatte forstår at de jobber i beboernes hjem at det ikke er beboerne som bor på deres arbeidsplass. Det er viktig at det legges inn tid til refleksjoner over arbeidssituasjonen.

Til løft nr. 6

Tydelige krav til utdanning sier noe om verdsettingen og viktigheten av det arbeids som skal utføres for personer med utviklingshemming.

Til løft nr. 7

Ingen merknad.

Til løft nr. 8

Bærum kommune ber departementet vurdere om oppretting av et nytt statlig fagorgan er rett vei å gå for å sikre rettighetene til personer med utviklingshemming. Kommunen foreslår at departementet i stedet vurderer tydeliggjøring av ansvaret til eksisterende berørte statlige fagorganer, og en tydeliggjøring av hvem som har et pådriveransvar. Ansvarlig departement bør ha god fagkompetanse på området for å kunne gjennomføre en så god etatsstyring som mulig.

Det er viktig at det utvikles gode indikatorer for kvalitet i oppfølgingen av personer med psykisk utviklingshemming, i dag er det ingen gode måleverktøy.

Bærum kommune støtter utvalgets anbefaling om at kommunene må oppdatere sine planverk i tråd med FN-konvensjonen (CRPD) og har ellers ikke andre merknader til dette løftet.

Tillegg utenom løftene:

Som nevnt foran under løft nr. 4 slår utvalget fast «at personer med utviklingshemming som regel har få nære venner, utvikler livsstilssykdommer og har mer fritid enn andre, tilsier at fritidsaktiviteter kan være særlig viktig for utviklingshemmedes livskvalitet». Bærum kommune mener at ferie og fritid kunne vært definert som et eget løft. Samvær med andre er ofte en stor mangel, og fritidsaktiviteter sammen med andre er dessuten en sentral arena for læring, mestring og utvikling, og mange slike aktiviteter har helsemessige gevinster. Alle kommuner bør utarbeide en plan og iverksette tiltak og aktiviteter til alle med nedsatt funksjonsevne.

For mange med nedsatt funksjonsevne er ferie en utfordring. Finansiering av ferie og behov for ledsagere under oppholdet, er vanskelig eller umulig for mange. Departementet bør se nærmere på dette.

Votering:
Rådmannens forslag ble enstemmig tatt til orientering.
Rådets forslag ble enstemmig vedtatt.

Analysen er gjennomarbeidet og vil være et godt plandokument for videre arbeid.

Investeringstilskudd fra Husbanken kan kommunen søke når de skal bygge sykehjem eller omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Hvor mange beboere med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester som skal bo i boligen står det ikke noe om. Men det stilles krav om noen kriterier som å oppfylles.

«Prinsippene om normalisering og integrering skal bli tatt hensyn til ved lokalisering og planlegging.

Boenhetene

• skal ikke ha institusjonsliknende preg
• bør bli plassert i ordinære og gode bomiljøer
• bør ikke være for mange
• for de ulike brukergruppene må ikke bli samlokalisert på en uheldig måte».

Begrepet omsorgsbolig ble innført i 1994 som en bolig tilrettelagt for omfattende pleie. I dagens regelverk kan det noen ganger være vanskelig å se hva som skiller sykehjem og omsorgsboliger. Dette gjelder både innholds- og bygningsmessig.

Husbankens definisjon bør ikke brukes «i hverdagen». Hvilke begrep som brukes er uttrykk for vår forståelse og de mål som settes. Det er snakk om personers hjem og ikke en institusjon. For gruppene utviklingshemmede, rus og psykiatri er ikke pleie det viktigste, men stimulering, motivering og aktivisering. Kanskje er det greiest å bare bruke bolig for da slipper man å presisere de enkelte boligtyper eller putte personer i kategorier.

I et av de nye prosjektene (Lindelia) legger kommunen opp til å bygge bo- og behandlingssenter og en bolig for personer med psykiske lidelser på samme sted. Det er mulig administrasjonen har en plan som legger opp til at disse ikke vil har noen krysningspunkter. Erfaringer fra andre steder hvor man har hatt forskjellige brukergrupper sammen har ført til uheldige resultater. Funksjonshemmedes råd anbefaler derfor kommunen å være bevisst på dette i det videre arbeidet med opprettelse av boliger for personer med forskjellige hjelpebehov.

Bo- og behandlingssentre, samt omsorgsboliger for eldre

Det er positivt at kommunen nå har fokus på demens, og legger opp til egne enheter for personer med demens.

Administrasjonen legger opp til å redusere dekningsgraden av plasser med heldøgns omsorg. Dette betyr av flere må bo hjemme lenger, og det kan være positivt. For at dette skal fungere må det legges til rette for flere korttidsplasser med opptrening og oppfølging med hverdagsrehabilitering i hjemmene.

Velferdsteknologi er også et viktig hjelpemiddel og kan gi bedre livskvalitet under forutsetning av et det ikke erstatter personlig kontakt med tjenesteytere.

Analysen gir en detaljert løsningsskisse for eksisterende anlegg. Mange av anleggene viser at det er behov for betydelige oppgraderingsbehov, og noen er foreslått nedlagt. Kommunens mangel på tomter og med et økende behov for boliger til eldre, utviklingshemmede, rus og psykiatri bør de anleggene som ikke lenger kan brukes til institusjoner til eldre vurderes for bolig til de andre gruppene.

Analysen sier ikke noe om institusjonsplasser for eldre med utviklingshemming, rus og/eller psykiatri. Funksjonshemmedes råd ber om at administrasjonen tar dette med i det videre arbeidet.

Boliger for mennesker med utviklingshemming

Administrasjonen anslår at det i perioden må etableres 1-2 nye anlegg hvert eneste år for å kunne imøtekomme behovet. I 2017 legges det ned 3 plasser, og i 2018 legges det opp til 22 nye. Planleggingen av disse nye boenhetene bør være kommet så langt at man kunne opplyst hvilke disse er. Videre i analysen står det at 2 boliganlegg er aktuelle for utvidelse og 9 bør legges ned. Administrasjonen bør opplyse hvilke dette er, hvis det er kjent i dag.

Under bo- og behandlingssentrene står at Kolsås BBS skal nedlegges i 2017 og ombygges til boliger til utviklingshemmede. Det er lovet omtale om dette senere i analysen, men det er uteblitt.

Det er positivt at administrasjonen vil satse på velferdsteknologi også for denne gruppen. Dette vil gi gruppen muligheter for en bedre bruk av sine ressurser ved at de kan bli mer selvhjulpne og få en bedre livskvalitet.

Det er også positivt at administrasjonen i større grad vil satse på boliger i ordinære leilighetsbygg, for de som kan benytte seg av det. Ved siden av dette bør det være mindre enheter for de som har større behov for tjenester.

Administrasjonen innfører begrepet bofellesskap. Dette er en tett boform som leder til gruppetenkning. Dette må ikke lede til at felles aktiviteter for alle beboerne på bekostning av å tenke tilpasning for enkeltindivider.

Boliger innenfor psykisk helse og rus

Strategiske grep er integrert bolig- og tjenestetrapp, tydeliggjøring og plassering av tjenestemottaker i forhold til eget funksjonsnivå. Her tenkes det individ og individets behov. Tjenesten viser også at de har alternative tilbud rettet mot den enkeltes behov. Dette er en god og riktig måte å tenke på, og sannsynligvis den mest økonomiske.

Rådet stiller likevel spørsmål ved om det er usikkerheter ved analysen fordi tallet for basisåret er usikkert (163 enheter). Hvordan har en kommet fram til behovs- tallet i basisåret som fremgår av figur side 28? En kan vel ikke sette likhetstegn mellom størrelsen på behovet som finnes i dag og det antall boliger som er tildelt i dag? Behovet vil variere fra måned til måned. Bl.a. vil det være avhengig av om kvaliteten på tilbudet til aktuelle brukere innen helse og rus i kommunen er tilpasset målgruppen på en god måte pr. i dag, og om det er spesielle hensyn som gjør at aktuelle pasienter ikke kan nyttiggjøre seg tilbudet fra kommunen slik situasjonen til den enkelte bruker er etc.

Velferdsboliger

Innbygger som har behov for en velferdsbolig i kortere eller lengre tid vil variere veldig. Noen av de tilbudene som i dag ligger under velferdsboliger burde kanskje heller ligget under rus og psykiatri. Det er mulig kommunen i større grad bør sats på det private leiemarkedet og utleieboliger med tilvisningsavtaler i stedet for å bygge og leie ut.

Rådet ber om at en særlig ser hen til at personer med alvorlige psykiske lidelser og deres familier kan ha behov for tilrettelagte treningsboliger og korttidsplasser / avlastningsplasser for å mestre sin situasjon.

Funksjonshemmedes råd støtter at kommunen har en aktiv rolle som tilrettelegger og gjennomfører av nye boligprosjekter. Planlegging av overgang til større boenheter for utviklingshemmede må skje i godt og nært samarbeid med brukere og de pårørende.

Votering:
Holms forslag ble enstemmig vedtatt.
Fellesforslaget  

Vedtak:
Rådmannens rapportering om oppfølging av vedtak, spørsmål og oversendte forslag per andre halvår 2016 tas til orientering.

Votering:
Enstemmig tatt til orinetering.

Vedtak:
Oversikten over planlagte saker tas til orientering, med følgende tillegg:

Funksjonshemmedes råd ber om å få følgende saker fra BAUN til behandling,
- Eiksmarka/Eikeli barneskole - utvidelse fra 3 til 4 parallell
- Skole- ny standard for konsepter i skolebygg
- Sammen for barn og unge
- Haug skole- pilot for bruk av velferds- og opplæringsteknologi

Votering:
Rådmannens forslag ble tatt til orientering.
Melsoms forslag ble enstemmig vedtatt.

Vedtak:
Oversikten over planlagte saker tas til orientering, med følgende tillegg:

Funksjonshemmedes råd ber om å få følgende saker fra BIOM til behandling,
- Kommunale akuttplasser for rus og psykisk helse - status
- Fontenehus, orientering om oppstart

Votering:
Rådmannens forslag ble tatt til orientering.
Holms forslag ble enstemmig vedtatt.

Se sak 011/17 og 012/17.

Votering:
Enstemmig tatt til orientering.