Møte i Ungdomsrådet den 07.05.2018

Vedtak:
Protokoll fra Ungdomsrådets møte 9.4.2018 godkjennes slik den foreligger.

Vedtak:
Årsrapport 2017, for Samordning av Lokale rus og- kriminalitetsforebyggende Tiltak (SLT), tas til orientering.

Rådets anbefaling:

1. Lokal handlingsplan for forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme vedtas slik den foreligger.
2. Tiltakene i planen som omfatter kommunensansvarsområde, iverksettes.
3. Det må satses på samlingssteder for ungdom, f.eks. fritidssentre for å forebygge ekstremisme
4. Forebygging av høyreekstremisme må fortsatt prioriteres høyt.

Votering:
Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt, med følgende tilleggspunkter;
- Det må satses på samlingssteder for ungdom, f.eks. fritidssentre for å forebygge ekstremisme
- Forebygging av høyreekstremisme må fortsatt prioriteres høyt.

Vedtak:
Saken tas til orientering.

Votering:
Saken ble enstemmig tatt til orientering.

Vedtak:
Kommunens arbeid med barnekonvensjonen i perioden 2016-2017tas til orientering.

Rådets anbefaling:
Rådet anbefelaer at elever i bærumsskolen gis mer og bedre informasjon om barnekonvensjonen.

Votering:
Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt med følgende tilleggsbemerkning:

Rådet anbefelaer at elever i bærumsskolen gis mer og bedre informasjon om barnekonvensjonen.

Rådets anbefaling:

• Bærum kommune prøver ut nye former for innbyggersamarbeid og samskaping, som beskrevet i saken.
• Erfaringene fra arbeidet i 2018/2019 legges til grunn for å utarbeide en strategi for innbyggersamarbeid, frivillighet og samskaping i bærumsamfunnet.
• Rådmannen vil orientere om framdrift og erfaringer fra arbeidet høsten 2018 og våren 2019.
• Ved ungdomsmedvikning bør man oppsøke ungdommen der de er
  - På skolene. Klassens time kan benyttes til medvirkning
  - I organisasjoner hvor det er ungdommer blant medlemmene
• Innbyggere som deltar i medvirkningsprosesser må i størst mulig utstrekning gis tilbakemelding på resultatetet av prosessen.
  

Votering:

Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt, med følgende tilleggspunkter:

• Ved ungdomsmedvikning bør man oppsøke ungdommen der de er
  - På skolene. Klassens time kan benyttes til medvirkning
  - I organisasjoner hvor det er ungdommer blant medlemmene
• Innbyggere som deltar i medvirkningsprosesser må i størst mulig utstrekning gis tilbakemelding på resultatetet av prosessen.

Vedtak:
Status Tiltaksplan sammen for barn og unge tas tilorientering

Votering:
Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt.

Rådets anbefaling:
Ungdomsrådet deler antagelsene som fremkommer i Rådmannens saksfremlegg når det gjelder stordriftsfordeler ved så store skoler som skolebehovsanalysen legger opp til og ser at slike skoler kan ha fordeler når det gjelder fagtilbud, større kompetansevariasjon hos undervisningspersonell, faglig forsering m.m.

På den annen side er Ungdomsrådet bekymret for hvilke konsekvenser så store skoler vil ha for skolemiljøet og i hvilken grad hver enkelt elev vil bli sett når skolene blir så vidt store og skolens ledelse ikke lenger vil ha kapasitet til å kjenne hver elev/hver familie.

Imidlertid er alt dette, både Rådmannens vurderinger og Ungdomsrådet bekymringer, antagelser og kvalifisert gjetning. Det finnes ikke relevant erfaring eller forskning når det gjelder skoler i størrelsesorden +/- 10-paralleller og 1.000 barn i norsk barne- og/eller ungdomsskole.

Derfor synes Ungdomsrådet det er litt vel radikalt - for ikke å si eksperimentelt - å etablere så mange store skoler på en gang. Hvorfor må fem av Norges seks største ungdomsskoler ligger i Bærum? Ungdomsrådet anbefaler at man etablerer en stor skole, en pilotskole, og høster erfaringer fra den skolen før man eventuelt går i gang med flere skoler.

Det understrekes at Ungdomsrådet ikke i utgangspunktet er negative til så store skoler det legges opp til i skolebehovsanalysen men mener det er nødvendig med mer erfaring og kunnskap før man igangsetter et prosjekt i så stor skala som det her legges opp til. Videre er Ungdomsrådet undrende til om det er en riktig politikk å møte økende befolkning med å redusere antall skoler. Nedriving og nybygg fremfor rehabilitering, samt lengre skoleveier som fører til bilbruk og bussing fremfor gåing og sykling, er vel ikke i tråd med Bærum kommunes klimastrategi. 

Ungdomsrådet stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke elevrådene har fått uttale seg i sakens anledning. Det er grunn til å tro at elevenes uttalelser ikke alltid ville samsvare med foreldrenes og deres stemme burde vært hørt i saken.

Uavhengig av antall mener Ungdomsrådet at følgende forutsetninger må være på plass dersom det skal etableres så store skoler som det legges opp til i Rådmannens forslag til skolebehovsanalyse:
-          Økt lærertetthet
-          Tiltak innen miljøarbeid og psykososialt arbeid
-          Elever med spesielle behov må det sikres et like godt eller aller helst bedre tilbud enn i dag
-          Innsparinger i forbindelse med å slå sammen skoler bør komme hele bærumsskolen til gode
-          Skolehelsetjenesten bør styrkes
-          Store skoler krever store utearealer
-          Skolene bør deles inn i soner, f.eks. trinnvis, for å gi mer oversiktlige miljøer
 
I fasen med sammenslåing, nedlegging og nyetablering må følgende forutsetninger legges til grunn:
-          I sammenslåingsprosesser bør det opprettes ekstra miljølærerressurser
-          Skolen bør ha et nært samarbeid med nærmiljøet, f.eks. med idretten
-          Elever må gis et fullverdig skoletilbud i overgangsprosessen, ikke i brakker («paviljonger»)


Videre er det viktig med løpende evaluering, registrering av statistikk og oppfølging av de store prosjektene skolebehovsanalysen legger opp til.

Ungdomsrådet behandlet sakene Konsept for skoleanlegg i Bærum kommune og Skolebehovsanalyse 2018-2037 under ett og fattet likelydende vedtak i begge saker:

Ungdomsrådet deler antagelsene som fremkommer i Rådmannens saksfremlegg når det gjelder stordriftsfordeler ved så store skoler som skolebehovsanalysen legger opp til og ser at slike skoler kan ha fordeler når det gjelder fagtilbud, større kompetansevariasjon hos undervisningspersonell, faglig forsering m.m.

På den annen side er Ungdomsrådet bekymret for hvilke konsekvenser så store skoler vil ha for skolemiljøet og i hvilken grad hver enkelt elev vil bli sett når skolene blir så vidt store og skolens ledelse ikke lenger vil ha kapasitet til å kjenne hver elev/hver familie.

Imidlertid er alt dette, både Rådmannens vurderinger og Ungdomsrådet bekymringer, antagelser og kvalifisert gjetning. Det finnes ikke relevant erfaring eller forskning når det gjelder skoler i størrelsesorden +/- 10-paralleller og 1.000 barn i norsk barne- og/eller ungdomsskole.

Derfor synes Ungdomsrådet det er litt vel radikalt - for ikke å si eksperimentelt - å etablere så mange store skoler på en gang. Hvorfor må fem av Norges seks største ungdomsskoler ligger i Bærum? Ungdomsrådet anbefaler at man etablerer en stor skole, en pilotskole, og høster erfaringer fra den skolen før man eventuelt går i gang med flere skoler.

Det understrekes at Ungdomsrådet ikke i utgangspunktet er negative til så store skoler det legges opp til i skolebehovsanalysen men mener det er nødvendig med mer erfaring og kunnskap før man igangsetter et prosjekt i så stor skala som det her legges opp til. Videre er Ungdomsrådet undrende til om det er en riktig politikk å møte økende befolkning med å redusere antall skoler. Nedriving og nybygg fremfor rehabilitering, samt lengre skoleveier som fører til bilbruk og bussing fremfor gåing og sykling, er vel ikke i tråd med Bærum kommunes klimastrategi. 

Ungdomsrådet stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke elevrådene har fått uttale seg i sakens anledning. Det er grunn til å tro at elevenes uttalelser ikke alltid ville samsvare med foreldrenes og deres stemme burde vært hørt i saken.

Uavhengig av antall mener Ungdomsrådet at følgende forutsetninger må være på plass dersom det skal etableres så store skoler som det legges opp til i Rådmannens forslag til skolebehovsanalyse:
-          Økt lærertetthet
-          Tiltak innen miljøarbeid og psykososialt arbeid
-          Elever med spesielle behov må det sikres et like godt eller aller helst bedre tilbud enn i dag
-          Innsparinger i forbindelse med å slå sammen skoler bør komme hele bærumsskolen til gode
-          Skolehelsetjenesten bør styrkes
-          Store skoler krever store utearealer
-          Skolene bør deles inn i soner, f.eks. trinnvis, for å gi mer oversiktlige miljøer
 
I fasen med sammenslåing, nedlegging og nyetablering må følgende forutsetninger legges til grunn:
-          I sammenslåingsprosesser bør det opprettes ekstra miljølærerressurser
-          Skolen bør ha et nært samarbeid med nærmiljøet, f.eks. med idretten
-          Elever må gis et fullverdig skoletilbud i overgangsprosessen, ikke i brakker («paviljonger»)


Videre er det viktig med løpende evaluering, registrering av statistikk og oppfølging av de store prosjektene skolebehovsanalysen legger opp til.

Rådets anbefaling:
Ungdomsrådet deler antagelsene som fremkommer i Rådmannens saksfremlegg når det gjelder stordriftsfordeler ved så store skoler som skolebehovsanalysen legger opp til og ser at slike skoler kan ha fordeler når det gjelder fagtilbud, større kompetansevariasjon hos undervisningspersonell, faglig forsering m.m.

På den annen side er Ungdomsrådet bekymret for hvilke konsekvenser så store skoler vil ha for skolemiljøet og i hvilken grad hver enkelt elev vil bli sett når skolene blir så vidt store og skolens ledelse ikke lenger vil ha kapasitet til å kjenne hver elev/hver familie.

Imidlertid er alt dette, både Rådmannens vurderinger og Ungdomsrådet bekymringer, antagelser og kvalifisert gjetning. Det finnes ikke relevant erfaring eller forskning når det gjelder skoler i størrelsesorden +/- 10-paralleller og 1.000 barn i norsk barne- og/eller ungdomsskole.

Derfor synes Ungdomsrådet det er litt vel radikalt - for ikke å si eksperimentelt - å etablere så mange store skoler på en gang. Hvorfor må fem av Norges seks største ungdomsskoler ligger i Bærum? Ungdomsrådet anbefaler at man etablerer en stor skole, en pilotskole, og høster erfaringer fra den skolen før man eventuelt går i gang med flere skoler.

Det understrekes at Ungdomsrådet ikke i utgangspunktet er negative til så store skoler det legges opp til i skolebehovsanalysen men mener det er nødvendig med mer erfaring og kunnskap før man igangsetter et prosjekt i så stor skala som det her legges opp til. Videre er Ungdomsrådet undrende til om det er en riktig politikk å møte økende befolkning med å redusere antall skoler. Nedriving og nybygg fremfor rehabilitering, samt lengre skoleveier som fører til bilbruk og bussing fremfor gåing og sykling, er vel ikke i tråd med Bærum kommunes klimastrategi. 

Ungdomsrådet stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke elevrådene har fått uttale seg i sakens anledning. Det er grunn til å tro at elevenes uttalelser ikke alltid ville samsvare med foreldrenes og deres stemme burde vært hørt i saken.

Uavhengig av antall mener Ungdomsrådet at følgende forutsetninger må være på plass dersom det skal etableres så store skoler som det legges opp til i Rådmannens forslag til skolebehovsanalyse:
-          Økt lærertetthet
-          Tiltak innen miljøarbeid og psykososialt arbeid
-          Elever med spesielle behov må det sikres et like godt eller aller helst bedre tilbud enn i dag
-          Innsparinger i forbindelse med å slå sammen skoler bør komme hele bærumsskolen til gode
-          Skolehelsetjenesten bør styrkes
-          Store skoler krever store utearealer
-          Skolene bør deles inn i soner, f.eks. trinnvis, for å gi mer oversiktlige miljøer
 
I fasen med sammenslåing, nedlegging og nyetablering må følgende forutsetninger legges til grunn:
-          I sammenslåingsprosesser bør det opprettes ekstra miljølærerressurser
-          Skolen bør ha et nært samarbeid med nærmiljøet, f.eks. med idretten
-          Elever må gis et fullverdig skoletilbud i overgangsprosessen, ikke i brakker («paviljonger»)


Videre er det viktig med løpende evaluering, registrering av statistikk og oppfølging av de store prosjektene skolebehovsanalysen legger opp til.

Ungdomsrådet behandlet sakene Konsept for skoleanlegg i Bærum kommune og Skolebehovsanalyse 2018-2037 under ett og fattet likelydende vedtak i begge saker:

Ungdomsrådet deler antagelsene som fremkommer i Rådmannens saksfremlegg når det gjelder stordriftsfordeler ved så store skoler som skolebehovsanalysen legger opp til og ser at slike skoler kan ha fordeler når det gjelder fagtilbud, større kompetansevariasjon hos undervisningspersonell, faglig forsering m.m.

På den annen side er Ungdomsrådet bekymret for hvilke konsekvenser så store skoler vil ha for skolemiljøet og i hvilken grad hver enkelt elev vil bli sett når skolene blir så vidt store og skolens ledelse ikke lenger vil ha kapasitet til å kjenne hver elev/hver familie.

Imidlertid er alt dette, både Rådmannens vurderinger og Ungdomsrådet bekymringer, antagelser og kvalifisert gjetning. Det finnes ikke relevant erfaring eller forskning når det gjelder skoler i størrelsesorden +/- 10-paralleller og 1.000 barn i norsk barne- og/eller ungdomsskole.

Derfor synes Ungdomsrådet det er litt vel radikalt - for ikke å si eksperimentelt - å etablere så mange store skoler på en gang. Hvorfor må fem av Norges seks største ungdomsskoler ligger i Bærum? Ungdomsrådet anbefaler at man etablerer en stor skole, en pilotskole, og høster erfaringer fra den skolen før man eventuelt går i gang med flere skoler.

Det understrekes at Ungdomsrådet ikke i utgangspunktet er negative til så store skoler det legges opp til i skolebehovsanalysen men mener det er nødvendig med mer erfaring og kunnskap før man igangsetter et prosjekt i så stor skala som det her legges opp til. Videre er Ungdomsrådet undrende til om det er en riktig politikk å møte økende befolkning med å redusere antall skoler. Nedriving og nybygg fremfor rehabilitering, samt lengre skoleveier som fører til bilbruk og bussing fremfor gåing og sykling, er vel ikke i tråd med Bærum kommunes klimastrategi. 

Ungdomsrådet stiller spørsmålstegn ved hvorfor ikke elevrådene har fått uttale seg i sakens anledning. Det er grunn til å tro at elevenes uttalelser ikke alltid ville samsvare med foreldrenes og deres stemme burde vært hørt i saken.

Uavhengig av antall mener Ungdomsrådet at følgende forutsetninger må være på plass dersom det skal etableres så store skoler som det legges opp til i Rådmannens forslag til skolebehovsanalyse:
-          Økt lærertetthet
-          Tiltak innen miljøarbeid og psykososialt arbeid
-          Elever med spesielle behov må det sikres et like godt eller aller helst bedre tilbud enn i dag
-          Innsparinger i forbindelse med å slå sammen skoler bør komme hele bærumsskolen til gode
-          Skolehelsetjenesten bør styrkes
-          Store skoler krever store utearealer
-          Skolene bør deles inn i soner, f.eks. trinnvis, for å gi mer oversiktlige miljøer
 
I fasen med sammenslåing, nedlegging og nyetablering må følgende forutsetninger legges til grunn:
-          I sammenslåingsprosesser bør det opprettes ekstra miljølærerressurser
-          Skolen bør ha et nært samarbeid med nærmiljøet, f.eks. med idretten
-          Elever må gis et fullverdig skoletilbud i overgangsprosessen, ikke i brakker («paviljonger»)


Videre er det viktig med løpende evaluering, registrering av statistikk og oppfølging av de store prosjektene skolebehovsanalysen legger opp til.

Rådets anbefaling:

Det gjennomføres et forsøk med to praksisplasser ved Stabæktunet bo- og behandlingssenter og et forsøk med to praksisplasser ved Berger bo- og behandlingssenter, dettefor å prøve ut samspill mellom brukere fra Helse og sosial og tjenestene i Pleie og omsorg.

Det må sikres kapasitet ved de to bo- og behandlingssentrene til å ta i mot praktikantene. Veilederne må få avsatt tid til oppgaven og det kan vurderes en tilleggskompensasjon.

Votering:
Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt, med følgende tillegg:

Det må sikres kapasitet ved de to bo- og behandlingssentrene til å ta i mot praktikantene. Veilederne må få avsatt tid til oppgaven og det kan vurderes en tilleggskompensasjon.